Autonom og ideologisk literacy-forståelse

Spørsmålene:
Hva er literacy? Hva gjør literacy? Hva slags konsekvenser har literacy? Hva slags ideologiske føringer følger av literacy? Hva inneholder literacy? Hva fører det til? Hva står det i motsetning til? Hva ligner det på? Hva slags pakker eller modeller kan det forstås som?

Autonom	Ideologisk
Literacy kan forstås uavhengig av den sosiale konteksten.	Kontekstavhengigheten gjør literacy ideologisk den er avhengig av -situasjonene -ideologiene
Psykologisk tenkemåte -det indre blikket på hvordan tankene fungerer	Antropologisk/etnografisk tenkemåte -det sosiale og kulturelle blikket for hvordan vi fungerer i store sammenhenger, og for hva slags handlinger som blir gjort
Great divide: når konteksten ikke avgjør så ser muntlig/skriftlig ut som to forskjellige språk.	Skrift er en teknologi for overføring av muntlig språk.
Lese- og skrivekunnskapen får effekter på sosiale og kognitive praksiser. Literacyteknologiene (skrift og digitale) fører til kunnskapsutvikling og avanserte samfunnsformer.	Literacy får ikke automatisk følger for hverken individ eller samfunn
Tanken om kontekstuavhengighet gjør literacy til et universelt, generelt fenomen som kan studeres.	Anerkjennelse av de sosiale og kulturelle forholdene rundt literacy. Det er alltid et maktforhold rundt. Den faktiske konteksten er alltid relevant.
Literacy er et fenomen/funksjon	Literacy er en rekke praksiser.
Å lære literacy er å lære funksjonelle, tekniske ferdigheter	Å lære literacy er å både lære og å tilegne seg sosiale og kulturelle ferdigheter
Lesing og skriving er en nøytral ferdighet som følger av språkets lingvistiske virkemåte.	Lesing og skriving foregår alltid i en kontekst som aldri er nøytral og uten kulturelle og sosiale føringer Det er alltid antakelser og forforståelser        om hva kunnskap er        om epistemologi, og hvordan og hva vi vet        om hvem og hva vi er - identitet        om væren, hva det vil si å være
Lesing og skriving er en ferdighet, og det ypperste resultatet er den essayistiske/faglige/vitenskapelige diskursen	Lesing og skriving er en hel masse forskjellige praksiser, i forskjellige diskurser; faglig, intimt, sosialt, kulturelt. Kritikk av det autonome: Det er ikke én diskurs som er viktigst. Vi trenger og har diskurser på mange nivå. Det essayistiske er en sekundærdiskurs. Men sekundærdiskursen er ikke livets mål og mening alene.
Lesing og skriving kan læres i et sosialt og kulturelt vakuum.	Lesing og skriving læres i menneskelige kontekster.
Opplæring i literacy via -å forbinde lyder med tegn -å dekode tekster -lære ferdigheter	Opplæring i literacy via -å bruke språket (tilegnelse) -bruke språket for å oppdage og gi mening -vi lærer literacy gjennom deltakelse i reelle situasjoner
Literacy: lese- og skrivekunnskap	Literacy: å kjenne igjen å forstå å fortolke å skape å kommunisere å beregne -i trykk og skrift -med forskjellig kontekst
Praksis-begrepet ? Ferdigheten?	Praksisbegrepet omfatter -rollene vi og andre har når vi gjør noe skriftlig -aktivitetene - altså det som blir gjort, handlingene -ressursene som omgir oss, som muliggjør eller vanskeliggjør handlingene våre. -settingen vi er i.
Literacy er alfabetisering av samfunnet	Literacy er et diskutabelt fenomen.  Det er mange  -praksiser -teorier; pedagogikk,  -filosofier       -kognitivisme               =   individfokusert       -sosialkontruktivisme  =  samfunnsfokusert -metaforer        økologi = å se relasjonene mellom indiviet og                                                                                                 samfunnet
Literacy - entydig term noe som er avgrenset handler om de lingvistiske disiplinene -fonologi -ortografi -semantikk -syntaks -morfologi	Literacy - ikke entydig term Med vilje. Holde åpenhet Holde tvil. Holde et etnografisk/antropologisk perspektiv. Ikke én ferdig teori. Ikke bare ett sett ferdige spørsmål noe som er komplekst
Smal kompetanse - å forstå literacy som en gjenstand, noe vi har, en ferdighet	Bred kompetanse -å forstå seg selv som individ i samfunn og kultur, en dannelse. Tilgangen til dette.
Literacy - noe som foregår og læres på skolen	Literacy - noe vi møter og lærer og bruker overalt hvor skriftrelaterte hendelser dukker opp.
Omfatter skriftlige tekster	Omfatter multimodale tekster
Om å finne tekstens mening Leser er konsument. Vi er passive mottakere.	Om å finne viljen i teksten, og reagere, agere til denne. Vi er aktive deltakere når vi leser.
Flere forskningstradisjoner: bl.a -praktisk pedagogisk -kognitivistisk	Flere forskningstradisjoner: bl.a -praktisk pedagogisk -kognitivistisk -sosiokulturelt

Logg over literacy-døgn

Logg over literacy-døgn, Gaute Roaldsøy
0615: Sjekke vekkerklokke.
0620: Sjekke telefon - datter i USA. Lese SMS. Svare.
0630-0915: Pensumlesing. Lankshear, Duke & Mallette. Leseplaner, pensumliste. Lage tankekart. 0915-09-20: Aftenbaldet, og NRK på nett.
0920: Ny majones - hva er det i den?
0945-1015: Installere Evernote på mobiltelefonen.
1015-1040 Samtale om mulig prosjekt for masteroppgave
1040-1045 Gjøre notat om masteroppgave-prosjekttanken. Lage tankekart
1100-1120 Nettsøk, og bokhyllesøk på antroplogi/etnografi/etnografisk metode
1120-1130 Leting i digital- og manuellarkiv etter gamle notater om metode/teori/metodologi 1130-1240 Sløvelesing av faste billedsider på nett, TheChive og Leenks
1330-1420 Lesing: Hva er en roman?
1600-1650 Lesing: Hva er en roman?
1700-1830 Pensumlesing om etnografisk metode
1900-1930 Nettaviser: Aftenbladet, Vårt Land, Dagsavisen, NRK, Nettavisen,
1935-2000 Klassekampen, papirutgave
2005 SMS, datter i USA. Svare.
2005 - Nettsøk, steder i New York, Google maps mv.
2030-2300 TV-serie. True Detective: tekstlesing. Analyse av semiotiske trekk, samtale underveis. 2300-2330 Sengelesing: Evolusjon: Naturens kulturhistorie
Innimellom i løpet av dagen.
-sjekke kalender, manuell og digital
-sjekke ferjerute
-hjelpe sønn med dokumentasjon til fagprøve
-lese noter/spille piano
-omorganisere bokhylle, endring av kategorier
-skrive handleliste
-sjekke og blokkere et telefonsalgnummer
-bla i nyinnkjøpte bøker,
-bruk av ordbøker, nettordbøker, korte definisjonssøk på nettet knyttet til fag-lesing -posten.no: sjekke hvor langt en pakke er kommet som jeg venter på
-utskrift av samtaleskjema, lese betingelsene
-lage ny mappe, omorganisere filene mine for semesteret

Thick description

Intervjuet ble foretatt på Lesesenteret.

Inger Elin er 30 år gammel student ved UiS og tidligere bibliotekar.
Hun har skrevet en logg over et literacy-døgn. Der har hun logget alt hun gjør at literacy- eventer, privat og offentlig i løpet av et døgn.
Hun starter dagen hjemme med bruk av sosiale medier på telefonen. Dro så til biblioteket hvor hun letter etter litteratur. Til dette brukte hun søkebase, og utlånsautomat.
Deretter er det sjekking på telefon, og studieøkt med bøker, og datamaskinorganisering, avbrutt av sjekking på telefon, og videre studering i mange timer.
Hun forlot studiene til fordel for orientering om spill og sosiale medier, før ny studieøkt. Hele tiden avbrutt av telefonsjekking, og diskusjoner på sosiale medier.
Til kvelds ble det spilling og TV-episode, før dagen avsluttes med telefontasting.
Det ser ut til at bolkene i løpet av dagen hele tiden avbrytes av små telefonavbrudd. Det ser ikke ut til at dette er forstyrrende for konsentrasjon, det virker integrert. Studier, sosial oppdatering på apper, og spill fletter seg inn i hverandre.
Jeg intervjuet Inger Elin den 13.01 for å forhøre meg mer om hennes literacy-aktiviteter. Jeg fikk vite noe mer om hva de forskjellige aktivitetene innebærer, og hva de betyr for henne. Jeg var spesielt interessert i det som er mer fremmed for meg; den lidenskapelige spillinteressen, og den stadige aktiviteten på sosiale medier.
Hun er bevisst sin bruk av digitale verktøy, og fikk ingen overraskelser av sin egen loggføring. Hun har heller ikke problem med å disponere tiden mellom faglige, nyttige og mer lekende/sosiale aktiviteter.
Spillene er en sosial og intellektuell lek. På spørsmål fra meg mener hun at hun lærer noe av dem. Hun framstår som en svært aktiv og interessert og resultatbevisst student, så spill og sosiale medier ser ikke ut til å ha noen dårlig innflytelse på mer sammenhengende tenking. Kanskje er det motsatt?
Når hun snakker om spillene, så nevner hun mestring flere ganger. Det er altså noe hun anstrenger seg for, øver på, hengir seg til. Hun legger også vekt på de sosiale sidene ved spillene, og dette preger også deler av hennes bruk av apper på telefonen. Mange av kontaktene hun gjør der er knyttet til kontakt med andre for å bli bedre til å mestre spillene.
Hun sier at grunnmotivasjonen for å spille er at det er «gøy». Og det ser ut til å være gøy fordi det er vanskelig, hun må blant annet kjempe mot utålmodighet. Hun er også bevisst rollen dette har for tenking generelt, og nevner konkret strategisk tenking, og at dette er valg hun gjør. Hun beskriver spillet som et sted der hun kan velge spillestil, med enten vekt på underholdningselementet eller på mer overordna plan et metaperspektiv på hennes egen rolle og valg i spillet. Også det narrative i spillene er viktig, selv om de spillene hun spiller ikke er mest narrativt drevet.
Spillene er altså mestring, sosial aktivitet, underholdning, læring, metaperspektiv på egen rolle, glede over narrativ.
Inger Elin har også et bevisst forhold til læringens materielle sider, hun liker følelsen av å studere på papir, og med aktiv notering. Mine fordommer om spill og stadig bruk av sosiale medier som «pulveriserende» for tenking og studier stemmer ikke.

Jeg spurte videre i intervjuet om bruken av sosiale medier mer spesifikt. Hun bruker dem, og hun bruker veldig mange av dem, til diskusjon av spill, til handlelister med samboer, til deling av sosiale små og store hendelser. Til deling av nyheter.
Den dagen hun har logget, har hun ikke uttalt seg om bruk av tradisjonelle nyhetsmedier som aviser, tidsskrift eller nyhetssendinger på radio eller TV.
På nærmere spørsmål fra meg om sammenhenger mellom læring og spill, reagerer hun med å ikke like spørsmålet mitt særlig godt. Jeg tolket det som at hun tror hun har hørt at jeg oppfatter spilling som mulig mindreverdig. Hun gir uttrykk for å ikke like en slik nyttetanke knyttet til spill. Hun runder av denn tråden med å understreke det lystbetonte med spillene, og ikke først og fremst deres lære-nytte. Dette underbygger hun med henvisning til teoretikere. Det viser igjen hennes bevisste metaperspektiv på det hun holder på med.
Men det at hun reagerer og ikke liker spørsmålet mitt så godt, kan tyde på at jeg ble en representant for noen som ser på spill som noe kulturelt mindreverdig, som hun ville ha seg frabedt, og argumenterte mot. Spillingens rikhet for henne gjorde at hun ikke godttok noen redusering av det til noe hun oppfattet som ren nyttetenking.
Kan dette være et tegn på endret status for spill? Eller var det at hun i mitt spørsmål hørte fordommer som kanskje hører min generasjon til (jeg er i hennes foreldregenerasjon).
Inger Elin tror selv at hun bruker sosiale media i mindre grad enn sine bekjente. Dette er en påstand jeg hører ofte rundt omkring, og jeg lurer på om slike påstander kan stemme. Eller er slike påstander en del av en innrømmelse over at de fleste tenker at sosiale medier virkelig tar for mye tid, men at de forsvarer det med å plassere seg under normalen når det gjelder tidsbruk? Betyr det at bruk av sosiale medier regnes som en guilty-pleasure? Og hvorfor? På grunn av tidsbruken, eller fordi det «bare» er noe sosialt småsnakk? Hvorfor har i så fall «det sosiale», bondingen, så tvilsom status? Fordi språkbruk bærer med seg en fordom om at det «egentlig» er informasjonsoverføring, nytte?
I sum, etter å ha lest literacy-loggen og gjort intervjuet, ser jeg annerledes på hva som etter mine begreper er stor bruk av sosiale medier. Selv blir jeg forstyrret av mine få kommunikasjonskanaler som e-post (2 stk), sms og telefon. For meg føles dette som fremmedelementer når jeg skal studere. Men for mitt intervjuobjekt så ser bruken av alle kanalene, 8-10 stykker, ut til å være helt integrert i hverdagen. Hun nevner ingenting om forstyrrelser, påminninger om ansvar for å svare/reagere eller lignende. Bare om nytte, glede, sosiale kontakter, utvikling av interesser, og styrking av faglighet.