Autonom og ideologisk literacy-forståelse

Spørsmålene:
Hva er literacy? Hva gjør literacy? Hva slags konsekvenser har literacy? Hva slags ideologiske føringer følger av literacy? Hva inneholder literacy? Hva fører det til? Hva står det i motsetning til? Hva ligner det på? Hva slags pakker eller modeller kan det forstås som?

Autonom	Ideologisk
Literacy kan forstås uavhengig av den sosiale konteksten.	Kontekstavhengigheten gjør literacy ideologisk den er avhengig av -situasjonene -ideologiene
Psykologisk tenkemåte -det indre blikket på hvordan tankene fungerer	Antropologisk/etnografisk tenkemåte -det sosiale og kulturelle blikket for hvordan vi fungerer i store sammenhenger, og for hva slags handlinger som blir gjort
Great divide: når konteksten ikke avgjør så ser muntlig/skriftlig ut som to forskjellige språk.	Skrift er en teknologi for overføring av muntlig språk.
Lese- og skrivekunnskapen får effekter på sosiale og kognitive praksiser. Literacyteknologiene (skrift og digitale) fører til kunnskapsutvikling og avanserte samfunnsformer.	Literacy får ikke automatisk følger for hverken individ eller samfunn
Tanken om kontekstuavhengighet gjør literacy til et universelt, generelt fenomen som kan studeres.	Anerkjennelse av de sosiale og kulturelle forholdene rundt literacy. Det er alltid et maktforhold rundt. Den faktiske konteksten er alltid relevant.
Literacy er et fenomen/funksjon	Literacy er en rekke praksiser.
Å lære literacy er å lære funksjonelle, tekniske ferdigheter	Å lære literacy er å både lære og å tilegne seg sosiale og kulturelle ferdigheter
Lesing og skriving er en nøytral ferdighet som følger av språkets lingvistiske virkemåte.	Lesing og skriving foregår alltid i en kontekst som aldri er nøytral og uten kulturelle og sosiale føringer Det er alltid antakelser og forforståelser        om hva kunnskap er        om epistemologi, og hvordan og hva vi vet        om hvem og hva vi er - identitet        om væren, hva det vil si å være
Lesing og skriving er en ferdighet, og det ypperste resultatet er den essayistiske/faglige/vitenskapelige diskursen	Lesing og skriving er en hel masse forskjellige praksiser, i forskjellige diskurser; faglig, intimt, sosialt, kulturelt. Kritikk av det autonome: Det er ikke én diskurs som er viktigst. Vi trenger og har diskurser på mange nivå. Det essayistiske er en sekundærdiskurs. Men sekundærdiskursen er ikke livets mål og mening alene.
Lesing og skriving kan læres i et sosialt og kulturelt vakuum.	Lesing og skriving læres i menneskelige kontekster.
Opplæring i literacy via -å forbinde lyder med tegn -å dekode tekster -lære ferdigheter	Opplæring i literacy via -å bruke språket (tilegnelse) -bruke språket for å oppdage og gi mening -vi lærer literacy gjennom deltakelse i reelle situasjoner
Literacy: lese- og skrivekunnskap	Literacy: å kjenne igjen å forstå å fortolke å skape å kommunisere å beregne -i trykk og skrift -med forskjellig kontekst
Praksis-begrepet ? Ferdigheten?	Praksisbegrepet omfatter -rollene vi og andre har når vi gjør noe skriftlig -aktivitetene - altså det som blir gjort, handlingene -ressursene som omgir oss, som muliggjør eller vanskeliggjør handlingene våre. -settingen vi er i.
Literacy er alfabetisering av samfunnet	Literacy er et diskutabelt fenomen.  Det er mange  -praksiser -teorier; pedagogikk,  -filosofier       -kognitivisme               =   individfokusert       -sosialkontruktivisme  =  samfunnsfokusert -metaforer        økologi = å se relasjonene mellom indiviet og                                                                                                 samfunnet
Literacy - entydig term noe som er avgrenset handler om de lingvistiske disiplinene -fonologi -ortografi -semantikk -syntaks -morfologi	Literacy - ikke entydig term Med vilje. Holde åpenhet Holde tvil. Holde et etnografisk/antropologisk perspektiv. Ikke én ferdig teori. Ikke bare ett sett ferdige spørsmål noe som er komplekst
Smal kompetanse - å forstå literacy som en gjenstand, noe vi har, en ferdighet	Bred kompetanse -å forstå seg selv som individ i samfunn og kultur, en dannelse. Tilgangen til dette.
Literacy - noe som foregår og læres på skolen	Literacy - noe vi møter og lærer og bruker overalt hvor skriftrelaterte hendelser dukker opp.
Omfatter skriftlige tekster	Omfatter multimodale tekster
Om å finne tekstens mening Leser er konsument. Vi er passive mottakere.	Om å finne viljen i teksten, og reagere, agere til denne. Vi er aktive deltakere når vi leser.
Flere forskningstradisjoner: bl.a -praktisk pedagogisk -kognitivistisk	Flere forskningstradisjoner: bl.a -praktisk pedagogisk -kognitivistisk -sosiokulturelt